Her i uka var jeg på butikken.
En eldre mann stod og kikket på blomsterdisken, mumlet noe og gikk videre.
Jeg sa til ham at det var fine påskeblomster, han måtte kjøpe for å ha noe fint å se på.
Mannen så på meg, så kom det: "Hvis jeg vil ha noe fint å se på, så kan jeg vel sette et par bjørkekvister i vann, så spretter bladene ut!
Det blir fint å se på!"
*
Da fikk tankene mine noe å holde på med .
Før i tida, før vi hadde internett og TV, da hadde vi våren på vår egen måte. Vi satte bjørkekvister i vann, og de sprø, grønne bladene som kom fram etter noen dager, var helt herlige å lukte på!
Og fargen! Skjønn!
*
Vi gikk alltid lyttende mellom husene,
Hørte vi tjelden?
Eller andre fugler som ikke pleide å være her ennå?
Hadde gubbene en tendens til å henge på gjerdene og snakke med hverandre?
Sprang kjerringene gårdimellom fortere enn før?
Hadde ungene en tendens til å ville være i fjæra?
Kom gamlemor opp fra fjæra med trebiter og tørket tang?
*
Nå har vi mye glemt dette.
Vi blir pumpet fulle av alt vi må kjøpe, kjøpe, kjøpe så vi får den rette vårfølelsen!
Vi må ikke glemme å skaffe det og det.
Det materielle har helt tatt over livene, som det det er verdt å leve for...
*
Men av og til begynner noen å mimre.
Av og til blir vi minnet om de gamle verdiene.
Landet har sine tegn spredt utover det ganske land, og tyderne lever enda!
Men det er kanskje ikke så mange som er interessert i å høre?
Eller tar jeg helt feil?
Håper det!
*
God påske, alle som leser her!
