Ho e ikke go!

- Ho e no ikke bare å ha med

å gjøre, ho matmor!

No har ho ergra sæ over det her

digitale nættverket som ikke

tåle en storm engang -

og de nye digitale radioan dæm

 skal gå helt over tel:

Dæm må jo se senderan direkte!

Og katti trur folk at det blir bygd

ut nok sendera på bygden?

Ailler, ailler sist, sei ho me tyngde!

Og ka e hænsikta?

Ho spør og svare sjøl:

Støtte radiofabrikkan!

- Ho hadde nettopp en salve om

strømmen som man jo ikke

kain stole på længer.

I 1992, sa ho, da hadde folk telefon

under stormen, om ikke ainna!

No, klæmte ho i vei, no har dæm

fleire omformera og større

mobilnætt, dæm har telefon via

breiband, men e det like bra

som det gamle nætte?

Nei, gaula ho!

Nætte ryk, og dein her feilen

ska liksom brukeran betale for!

Va det vi som ville ha aill

herligheta? Nei!!

- Ho hadde meir på hjertet:

Strømmen e blidd meir uviss -

vi ska ikke koinne oinne oss billig strøm

i det her laindet, enda det e hær vi

produsere haugevis me strøm!

Neida - overskudd må det bli for

kraftprodusæntan, om så det ska

heintes fra lomman tel frosne

nordboera!

Ikke kainn dæm bruke overskuddet

 tel å rødde kraftgaten heiller,

så når det kommer en storm - ka da?

Jo, trær bløs over kraftledningan!

Og kæm ska betale moroa?

Vi! Einten gjenna høgare skatt

eiller økte prisa for strømmen!

Vi ska betale dobbelt, ailtså! 

- Trudde du ho va ferdi? Neida.

Hør her:

Og Telenor vil plutselig

ikke ha nåkka ansvar før linjan -

dæm vil vel tjene bedre i aindre

land der linjen einda e ny?

Ka slags laind e det her blidd?

Æ skjæmmes!

-

- Mjao . Ho har rast fra sæ no.

Mæn det verste e at gubben

e enig me ho!

Blånisser

De røde nissene mine er nå blitt

til blånisser. Jeg må nok begynne

å tenke på neste års julemesse nå,

derfor...

Stormen Dagmar

Her vi bor, i en sørvendt helling

ganske høyt fra havet (ikke håp

om fremtidig strandtomt altså),

her har vi ikke hatt annet enn en

liten pust av Dagmar.

Vi har hørt drønnet i luften,

men stormen har fløyet forbi opp

gjennom dalen.

Men det er nok av dere som virkelig

har vært der stormen har tatt.

Brit`s små puslerier på Frøya har

fått fjæra full av naustrester,

båter, plasttrau og annet.

Orlaug på Vestlandet var

strømlaus i et halvt døgn, regnet

ødela tunet og veien, men det

mener hun er vanlig...

Strikkebesta i bloggverda  fra

Ulsteinvik i Møre og Romsdal

var uten strøm 1/2 døgn

1.juledag og 1/2 døgn 2.juledag,

hun har funnet

fram stormkjøkkenet!

Den syende himmel, tubakk,

finnmarkingen fra Ulstein, satt 4-5

timer i gangenunder stormen,

med stearinlys, uten strøm,

internett, telefon, radio...

Naturens vingslag, Bea i

Østerbotten i Finland har hatt storm

med falne greiner og trær, brudd på

strømmen og høyvann!

Nette Cecilia er også fra

Østerbotten, hun viser bilder av

høyvann og sundslåtte naust!

Men mange har det mye verre.

 Når du må evakuere hus

eller sitter fast mellom jordras

er det ikke lett å blogge.

Og mange har ikke fått strøm,

noen er helt isolert.

Vi håper det går bra med dere!

Lille juleaften

Her er det lille juletreet vi endte

opp med.

Det står på et bord og er

pyntet med hjerter og halmstjerner.

Det har tre topper, to av dem er

døde, men de er der likevel.

Man kan jo henge ting på dem,

man kan late som de er slektninger

av Knerten - det er mange

muligheter!

Her prøvde jeg meg på nissekoner.

Den ene har en vott i handa,

den andre fant et skjerf:

Hvem har mistet skjerfet?

Ei kone med ei gryte, og en

nissegubbe...

Vel utkommet fra vaskemaskinen

begynte de å diskutere hva de

hadde funnet, om hun med gryta

hadde funnet den, om nissemannen

var eier av noe av dette...

Kort sagt: Skravling!

Til slutt måtte nissemannen spørre

om de var ferdige med alt de

skulle gjøre før jul, og da fikk de

fart på seg!

Jeg ønsker dere alle en riktig

god jul der dere er!

Slekt og venner i inn- og

utland: Lev vel i jula!

Og til brodern og kona:

Vi ønsker dere alt godt

i jula, kanskje finner dere

fram til en datamaskin!

Restegarn etter veving

Min datter sendte meg noe garn hun

hadde fått før det ble kastet...

Jeg begynte å strikke sitteunderlag,

og jeg tøvde dem så de skulle bli

faste og tykke.

De er strikket med bare rette masker.

Alle er strikket fra 5 masker som ble

økt 1 maske i slutten av hver pinne.

Da jeg kom til 100 masker, strikket

jeg 5 omganger bare rett, så

felte jeg 1 maske i slutten av

hver omgang til det var bare 5

masker igjen. Felte så av.

Selv om de ble tykke, hadde de lett

for å lurve seg når man satt på dem.

Derfor fikk jeg tak i kvadratiske

sitteunderlag av skumgummi/isopor,

vet ikke helt hva.

Disse var doble og virket stødige.

Så ble det å sy flakene sammen to og to

med kunstunderlaget mellom...

Hvit ulltråd og knapphullsting.

Heldigvis hadde jeg strikket mange flak!

Her har jeg nyttet et prøveflak jeg

strikket aller først for å se hvordan

dette garnet tovet.

Det ble sydd på til pynt, men det er

jo fare for at den som sitter på

dette underlaget, får en rute i

baken... (:I) ...hehe...

Jeg strikket flere...

...også nede på Kanariøyene!

Her er fem underlag, det ble seks.

Men det er mer garn igjen!

Og jeg har glemt hvilken butikk det

var som solgte kunstunderlagene!

Nå er de kanskje i bruk på min datters

veranda!

Solsnu!

Bildet er tatt klokka halv ett i dag,

og vi er på øversida av husene.

På øversida av meg er gubben og katten.

Vi skal ut og hente juletre!

Men for en gubbe og en katt er det

mye som er uforståelig, for

 eksempel det at ho mor i år

vil ha et skjeivt og skakt

juletre til ære for handikap-

forbundet!

Man er jo like gode uansett om

man er rette eller skjeve!

Uansett hva de menneskene

mener som på død og liv skal

skjære og kutte i frisk kropp

for at offeret skal bli vakkert!

Men gubben og katten vil ha et

pent lite juletre i år, sier de...

Ho mor skrur blitsen på:

Æ vil nå se om dokker

virkelig meine det!

Vel, vel, vi får gå en tur og se...

Juletrær er her nok av!

Vi fant et lite, fint ett, men det

hadde en liten skavank som

gjorde det nok elskverdig

for ho mor!

Og til slutt:

Gratulerer med dagen,

pia mi i vest!

Bare tre skognissekoner...

Nå kom det tre koner...

De må selvsagt sees fra flere sider!

Da, og bare da, kan man være fornøyd...

De har fått litt ekstrautstyr!

Ikke mine planter, nei!

Plantene i det forrige innlegget var

ikke mine, nei!

Og ikke disse som følger under heller!

Vi er akkurat hjemkommet fra

Kanariøyene!

14 dager der gjorde susen, så når

vi ikke så mye juleforberedelser!

Et digert, vakkert og unavnet

tre midt i ei rundkjøring...

Bladkaktuser...

Et tre med bær...

Nydelig...

Lave kantplanter...

Søylekaktuser av noe slag?

Vakkert!

Den bratte skråningen er full av planter!

En slik har jeg sett i miniformat på

blomsterbutikker her hjemme...

Denne hadde litt av noen pigger!

Jeg har en rosenrot hjemme som

ligner svært, men som bare et på

størrelse med et halvt av

disse bladene...

Disse var imponerende...

En kaktus til!

Ikke helt vanlige feriebilder, altså!

Men vi ble brune og fine, og

jeg kan begynne å blogge på

ordentlig igjen!

Gleder meg til å gå runden i morgen,

men først en god natts søvn!

Vi er alt langt inne i mandagen!

Godt inne i adventstiden

Jeg prøver å sette inn planter som har

mer med denne tiden å gjøre.

Han det ventes på, var fra

middelhavs-området, der vokser det

kanskje palmer og bananplanter...

V for ventetid.

Er det slik at de fleste jødene

ikke bryr seg om denne "Jødenes

konge", men venter på frelserens

fødsel ennå?

Noen av oss venter på midtvintersblot.

Det forsvant da vi innførte

kristendommen.

Det er 2011 år siden

Jesus fra Nasaret ble født.

Men enkelte mener at vi er på

vei til å ta blotingen tilbake,

med mat, drikke og festligheter

over en lav sko.

Julebordene tar helt av, man skal

på julebord i flere sammenhenger,

sammen med forskjellige folk

hver gang.

Men vi har fortsatt en nokså fri

vilje, så sant ikke stat og byråkrati

får lagt enda flere restriksjoner

på Hvermannsen.

Ha tenksomme dager!