søndag 18. oktober 2009

Sjøsamer

Dette blir et vanskelig innlegg.
Men må jeg, så må jeg.
En blogger sa at hun ikke visste hva sjøsamer var.

Samene i Norge, hvem har ikke sett idylliserte bilder av en same i fargerik kofte ved en rein, og med en gamme eller en lavvo i bakgrunnen.
Slike bilder har mange tatt av samer som har stått ved veien og solgt souvenirer.
Samefolket er todelt, i hvert fall!
Fjellsamer og sjøsamer. (Vi sa fjellfinn og slogfinn, ingen hadde stemplet ordbruken som rasistisk!) (Dessuten heter det Finnmark, ikke Samemark! Har de høye herrer navnebestemmerne tenkt på det?)
Vel, vel, ro ned...
Fjellsamene bor inne på Finnmarksvidda om vinteren med sine rein, og flytter til kysten med dem om sommeren.
Sjøsamene hadde ikke reinflokker, de snakket samisk, og drev med småbruk og fiske.
De finnes langs hele Troms- og Finnmarkskysten den dag i dag, men de fleste kaller seg ikke for samer.

Dette bildet er tatt ca. år 1928.
Det er min bestemor med sine fire barn, pluss en gutt (nr.3), som var sønn til fotografen.
Bestemor var sjøsame.
Hun vokste opp som et av fire barn, og hun snakka bare lappisk (samisk).
Familien snakka også lappisk (samisk), men jeg antar at de også hadde vært nødt til å lære seg norsk, for å få et stykke jord.
I folketellingen av 1865 ser jeg at faren var husmann med jord og fisker.
De hadde 2 kyr, 7 får (sauer), og de hadde satt 1/2 tønne poteter.

Da bestemor skulle begynne på skolen sa hun på lappisk: -Nå skal jeg bli så fin at jeg skal si "skjerekka"!
Det siste ordet var på norsk, og henspeilte på et skap hvor de hadde skår til å henge skjeiene i.

Hun ble med barn med en finnlender fra en familie som hadde flyttet fra hungersnøden i Finland.
Han måtte gifte seg med henne, og de fikk 4 barn.
I denne tiden var det tredeling av folket.
Nr 1: Nordmannen.
Nr.2. Finnlenderen.
Nr.3. Sjøsamen.

Men i vår fjord var det slik at folk lærte seg alle tre språkene, for å kunne samhandle med og forstå hverandre.
Men folk snakket plutselig ikke om at de var samer. Det var mindreverdig. I folketellingene framover kan vi se om etnisitet: Lappisk, rettet til norsk.

Så jeg vokste opp uten å ane. Jeg visste riktignok at bestemor snakket samisk med fjellsamer når hun og jeg møtte dem på veien, men en gang kom også en nabo forbi, og da sa bestemor til fjellsamen: Eg forstår ikke!
Ho ville ikke at naboen skulle vite at hun forstod samisk!
Jeg var lita, og forstod ikke dette.
Men da jeg begynte på høgskolen i Alta, gikk det noen lys opp for meg, og jeg fikk en venninne som var fjellsame. Det var en tid full av åpenbaringer og forståelse.

Pappa ble rasende da jeg begynte å snakke med ham om dette hjemme!
Han hadde blitt ertet nok med at han hadde gått i komager, han ville ikke ha dette om igjen!
Sånn var det i mange hjem under Alta-saka, med folk som satt i kjettinger for å stoppe utbygginga.


Men nå vil ikke mange fjellsamer
erkjenne at sjøsamene er samer.
Det er bare samer med rein som er samer!
Jeg hadde ei venninne i Lahpoluobbal,
ved Kautokeino, hun var same, men også rektor.
Hun ble heller ikke anerkjent som same
mer, siden hun ikke passet sin egen flokk!
Nå vil eliten av fjellsamer ha steder der
sjøsamene har hatt i alle år, ved kysten.
Men ikke for at sjøsamene skal kunne fiske
som før, for de er jo ikke anerkjent!
Nei, men for at de kan ta reinen ned
til nye steder ved kysten, kjøpe hus der
(som de får statsstøtte til), og eie mer jord.


Denne striden vil ikke regjeringen ta i med
ildtang, de sier ja til alt fjellsamene vil.
Hvis ikke, blir de kalt for rasister!
HUFF

15 kommentarer:

Strikkebesta sa...

Kjære deg, for ein søring som meg er det spanande og eksotisk at du har aner frå urfolket i landet vårt:)
Så trist at "syskjen" ikkje vil vedkjenne seg kvarandre! Skal tru om ikkje kjernen til striden ligg i den gamle splitt og hersk-teknikken som makthavarane til alle tider har gjort seg nytte av? Det er i alle fall godt at du skriv om denne striden, får han fram i lyset, det er lettare å sjå fleire sider av ei sak som er synleg, enn om ho skal bli bortgøymd i bygdene det gjeld, eller i byråkratane sine skrivebordsskuffer.

Bestemor Drillo sa...

Dette var interessant Stubbetufsa;)
Gammel historie og gamle konflikter som vi her sør vet lite om, men det er jo flott at du tar det opp slik at vi uvitende om dette kan få en forståelse av hva som er årsak til at ting er som de er;) Ha en fin dag;) Klem!

Muffin sa...

Hvis man ikke var så utrolig flink til å kategorisere, slapp man å krangle så mye.
Har studert bildet av bestemor di, staut kvinnfolk og vi forstår hvem du slektes på :)

Bodil sa...

Forstår at dette var vanskeleg å skriva om. Men det er nyttig informasjon for oss som ikkje veit dette.
Eg beundrar keramikkfigurane dine. Dei er så vakre. Spesielt dei to du har laga av bestemora di. Ser og den nydelege duken i hardangersaum som dei står på. Klem frå Bodil :)

Nikoline sa...

Jammen lærde eg noko i dag også... kan veeeldig lite om urbefolkningen i landet vårt,så lite at eg burde skjemmast egentleg! Eg slektar frå KVÆN, kva no det er... oldemor til pappa var kvæn og snakka finnsk,mannen var svensk (militær)og det er det eg veit.(og at dei busette seg på Lurøy) Veldig spennande å lesa innlegget ditt her!

Nikoline sa...

Her trengs det ein kommentar til... med det samme eg klikka meg ut frå bloggen din,såg eg det sto Voss i høgrefeltet. Nyskjerrig som eg er,måtte eg klikka meg inn att for å sjå kva dette var... Og jammensanten har ikkje Stubbetufsa vore på Voss!! (medan eg var i Notodden ser eg på datoen) Ser du har fått meir info om Hålandshuset (3 brør) hjå Trollkåno så då veit du nok det samme som meg om huset vil eg tru.
(og berre slik for ordens skyld... det var PÅ Voss du var altså, ikkje I ..)

strikkeogtove sa...

Dette var et flott innlegg. Kjekt å lese selv om eg visste en del fra før av. Hadde selv en oldefar som kom til norge under hungersnøden i Finland, og giftet seg med min oldemor. Hun stammet fra Gudbrandsdalen, men bosatte seg i Varanger. Ha en flott og kreativ uke.

Tovepia sa...

Flott innlegg med mye fin informasjon. Jeg jobbet et år i Hattfjelldal i unge år, og der hadde de en sameskole i tillegg til den sentrale ungdomsskolen.
samer ble jo forbudt å snakke sitt eget språk og fikk kun opplæring i norsk...mange overgrep her. Ille at det er blitt strid mellom sjøsamer og fjellsamer..
Huffja, noe skal det være både her og der;)
P.s mitt brune innlegg er klart;) Klem fra meg;)

Timotei sa...

Dette var interessant å lese! Jeg holder på litt med slektsforskning og synes det er så artig å finne ut ting om mine forfedre. Husker jeg så et program på TV i sommer om en dame som prøvde å spore opp sin mors historie. Hennes mor var kystsame, men hadde aldri fortalt det til datteren sin. Det var tabu og skulle ikke nevnes. Det var et rørende program og jeg ble minnet på det nå da jeg leste dette innlegget hos deg. Skjønner at det var vanskelig for deg å skrive om dette, men synes det var flott at du gjorde det likevel!

habitata sa...

Først, takk for kommentar i bloggen min! Passerer jeg Kvænangen, så skal jeg jammen se til å komme innom deg å få meg en kopp kaffe. Spennende å lese om sjøsamene - selv har jeg ingen samisk bakgrunn, men farsida mi er kvener - mine oldeforeldre var født her, men det var nok deres foreldre som kom til landet på jakt etter arbeid. Det er ikke så rart det blir konflikter både mellom samer eller mellom andre nordmenn og samer - når grupper av mennesker blir fratatt identiteten sin, så er gjør det noe med selvtilliten til menneskene og forholdet dem i mellom. Den skrivebordssnillismen man ser i dag fra byråkrater ovenfor særlig fjellsamer den gjør dessverre ikke opp for historiske overgrep, men den skaper nye fronter - både mellom sjøsamer og fjellsamer og mellem fjellsamer og andre nordmenn som bor i samme område. Dessuten gjør denne skrivebordssnillisme sitt til at svenske samer får ta seg til rette blant annet i indre Troms. Dette gjør mange hissige, og ikke alle er like gode å skille sak og person og samer fra samer. Resultatene er at det blir avlet opp rasistiske holdninger hos brødrefolk.I mine ører er ikke en fjellfinn et rasistisk ord, men det er nok for mange i ferd med å bli det. Nok om det fra meg, men det å grave bakover i historien, nødvendigivs ikke mange leddene heller, det kan noen ganger fortelle deg mer enn du ønsket å vite, så slektsforskning er en risikosport;)Det er nok mange som har fått seg en overraskelse tenker jeg.

gunknitter sa...

Tusen takk for sterkt og lærerikt innlegg, Stubbetufsa.

Ha en fin dag vidare:)

cille sa...

Hmm...dette var spennende lesing! Kjekkt å vite for ei som ikke har satt seg så mye inn i dette her! Ønsker deg en fortsatt fin og kreativ uke! Klem...

Alvas hjørne sa...

Det var lærerik lesing.
Synes det var fint at du tok med denne historien.
Ønsker deg ei fin uke!!

Brodern sa...

Det var godt skrevet, søster, særlig det siste avsnittet. Det verste er vel også at reindriftsnæringen i praksis hartilnermet veto-rett på alt som skal skje i bruk av landarealer i området. Og det i områder som den sjøsamiske befolkningen (sammen med kvæner og andre) har skjøttet i generasjoner. Det er en stor hemsko på all utvikling for den fastboende kystbefolkningen.

Hanne sa...

Dette var interssant lesing. Jeg så nylig et program på en eller annen kanal,om kvæn. Veldig interessant det også, og vi fikk besvart en del tanker vi har hatt om hva kvæn egentlig er. De fleste tenker vel slik at samer er samer, men slik er det jo ikke.