onsdag 18. april 2012

Sametingsrådets krav


Dette er enn snipp av fjordarmen
Burfjord i Kvænangen.
(Bilde fra 2004.)
Her har det bodd folk med finsk 
og svensk avstamning, 
her har bodd sjøsamer og nordmenn,
alle i skjønn forening på tross av
myndighetenes krav om fornorskning.
Noen snakket to av språkene, men 
folketellingene viser også at mange 
snakket finsk, samisk og norsk!
Såpass viktig var det å kunne bo her,
man måtte kunne kommunisere!

Ja, og alle hadde den samme rett til 
å fiske i denne fjorden!

Nå ser jeg på tekst-TV at 
sametingsrådets arbeidsgruppe vil ha 
historiske fiskerettigheter for sjøsamer.

Hva er det????
Aldri har noen spurt hvilken etnisitet 
du hadde om du dro ut på fjorden for å 
hente en kokning med fisk, eller om 
du ville fiske til å henge på hjell til
magre tider, aldri!
Så hvorfor er Sametinget så på hugget 
med dette kravet?
De "ordentlige samene" (som har rein) 
syns rettigheter til de "ikke ordentlige samene"
(som bor/bodde langs kysten) 
kan være bra å ha med når de skal 
herske over land og vann her i landet.
Det er ikke nok at de kan stoppe et hvert
forsøk på å bygge små moloer, små
kraftverk, veier i Troms og Finnmark.
Ingen kan gjøre noe uten at Sametinget
 har sagt sitt. 
(Jeg er redd for at vi skal bli fordrevet!"
Tenk, jeg har ikke rett til å gjerde 
inn eiendommen min, var det en 
lov-viter som fortalte meg!
Men jeg gjerder hvor jeg vil, på egen jord!)

Sametinget vil ha nye rettigheter til 
fjordene, så havet, så til oljen!
Og jeg stakkar som trodde at alt 
dette var vårt?
Jeg gråter for de ærlige fjellsamenes
skyld, maktbegjæret var ikke hos dem,
og noen av dem lever enda.


Ingen kommentarer: