Jeg elsker den lille engnelliken.
Den blomstrer seint, men lenge.
Den har en inntagende rødfarge
som ikke alltid lar seg fange av
fotoapparatet.
Den gjør seg bra ved lammeøre...
...ikke sant?
Dette gir kraft til vinteren!
Sommerasaliaene gjør et forsøk.
Men skogen står svart bak dem.
Imponerende.
Dette er en artig kar, Prins
Gustavs øgon, eller noe slikt.
Nå tror de på en ny vår!
Kan du se at den har stelt i stand
nye knopper?
Helt utrolig!
Og så disse søtene, eller familien
Gentianaceae, som min tyske venn
har tipset meg på.
Ja, men jeg har sjekket mange søter,
men finner ikke ut hvem dette
er i omtalte familie...
Jordbær!
Og de har en fortreffelig smak,
enda det er seint på høsten...
Rosebusken er blitt
boltet fast i veggen,så ikke
takras skal knekke greinene!
Og takløken fortsetter å gi nye opplevelser!
Snøen på fjellene kommer og går.
Jeg håper dere har det bra!
.jpeg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar