Første riktige sommerdag!

I dag var det over 20 grader her. Gubben var på dugnadsarbeid for å få opp et grillhus på fiskeplassen.

Jeg gjorde en innsats i shorts og kneunderlag for å få alle plantene i jorda. Men salatplantene gjenstår!

Åkeren på bildet var full av høymuggel, brennesle og geitrams da vi kjøpte plassen. Gubben har flittig slått den. Nå har han slått den tre ganger siden han kom fra vestlandstur 1. juni, og det blir mere gress, og mindre ugress! Nå kommer høymuggelblomsten opp før bladene!

Nederst på jordet står pilplantene...

Tuntreet står her høyt og tett, faktisk, nå har bladene foldet seg helt ut!

Et lite hus har kommet ut i steinbedet. Det står ute hver sommer, det er tradisjon.

Soppslottet laget jeg i leire for noen år siden, jeg laget mange slike.

Det var så artig at jeg klarte ikke å slutte, før tomlene gav beskjed. Å, jeg har lyst til å lage flere!

Her ser dere en sprekk. Det er fordi frostnettene kommer alt for tidlig, og soppslottet trekker vann som fryser, og sprenger keramikken sund...

Her satt jeg i dag og leste avisene, og ventet på gubben...

Slitsom barnehage

Har vært i barnehagen, jeg.

Og jeg har båten som bestefar

spikket til meg her,

klarte å berge den!

Det var en gutt i vår avdeling

som ville rive den fra meg,

men jeg har jo forsvarskurs

fra i fjor!

Han sa at han skulle ødelegge
den, for den forurenset
så mye!
De sa det på vernelinja
vi går på...


Tror jeg begynner på en annen
halvårsenhet til høsten...

(Modell i keramikk av Stubbetufsa)

EN utmerkelse har ventet lenge...

"Hei, lille Gisse!"

"Hei, Gissemamma! Hva var det for en

hemmelighet du ville snakke om?"

"Nå skal du høre, lille Gisse! Du skal... shss...bss..."

"Åhh, mamma! Tror du jeg kan klare det?"

"Joda, lille venn, og jeg har tenkt på dette helt

siden Stubbetufsa fikk en kommentar fra

en som sa at hun OGSÅ samlet på griser!
Og du begynner å bli så stor nå, at
det greier du!"

"Åhhameg, mamma, OK! Jeg er så spent!"

"Hei! Jeg er lille Gisse! Jeg har den ære

å gi en utmerkelse til en dame som gjør

dekormaling, nei, dekorerer ting med å

male på dem, hun har hage (tro om jeg

får snuse rundt der en gang?), hun er

blitt såå flink til å fotografere!

Det var mere, men, ja:

Damen heter Nikoline! Og:

Denne utmerkelsen er bare hennes!"

Gratulerer, Nikoline! Klem fra Stubbetufsa!

Bedrøvelig humør...

Det kalles for mye rart:

Innestengthet, tristhet, apati,

ikke å ville snakke med,

bortvendthet,

grubling, innadvendt raseri,

mens noen rett og slett kaller det

værsyke!

(Humørpersonen har jeg laga av leire og brent.)

Se på denne trappa!

Fjøstaket!



Takras!

med rester
som riktignok drypper...

Det GIKK an å få fjøsdøra opp

før dette...

Såvidt man kommer seg til veien...

...men kommer man seg opp?

Og disse synker man bare nedi med

nå!

Keramikkrukke

Denne krukka er ca 45 cm høy.

Den har jeg laget da jeg holdt på

med en smule leire.

På begge sidene har jeg laget

et relieff av et slott!

Dette er russisk-inspirert.

Dette er inspirert av

tusen og en natt!

Krukka har inneholdt overraskelser

til barnebarn og annet barnebesøk,

og den befinner seg på hytta!

Litt av hvert...

Noen av dere lurer på om innlegg kommer inn, eller...
Jeg har ordnet det slik at jeg må se innlegget før det publiseres. Hvis jeg jobber med bloggen når innlegg kommer inn, blir de fort publisert, ellers kan det ta en tid.

Nå har jeg sprettet ullkåpa fra hverandre og vasket delene på ullvask. Det gikk fint, og nå henger delene til tørk. Jeg har også vasket saueskinn på ullvask, det gikk fint, men jeg må kanskje smøre på skinnsiden med litt vaselin (burde hatt lanolinolje), for skinnet ble litt stivt. Ulla ble fin! Jeg har også sprettet fra hverandre en saueskinnsvest, vasket delene på ullvask med ullvaskemiddel (Lyserød flaske), og det ble bra!

Her kommer bilde av en lampefot jeg har laget av keramikk for en del år siden, og lampeskjerm som er tovet for å passe til skjermrammen. Duken er kjøpt av russiske selgere som står ved butikken av og til.

En siste anerkjennelse

vil jeg dele ut i natt!

Mens fingrene mine ennå klarte å håndtere leire laget jeg slike keramikkgriser. Og så oppdaget jeg en blogger som samler på griser. Jeg har ikke flere griser jeg kan gi bort. Derfor måtte jeg fotografere gubben sin gris (han fikk den av meg), og rett og slett lage en spesialaward.

Den går herved til

Gretas hobbyblogg!

Du har fortjent oppmerksomheten

Nøff! Jeg vil bare påpeke at jeg er en blid liten gris, og at jeg fryder meg over den oppmerksomheter som er blitt meg til del!

Tenke seg, hun samler på griser! For en ære!

Egenprodusert lampe

Denne lampa har jeg laget i keramikk. Foten skulle munne om et frøhus på en plante, og de runde skålene ville jeg bruke til nettopp det, tørke frø i.

Lampeskjermen er tovet og satt oppå et kjøpt skjermskjelett, deretter sydd fast.

Husk smådyrene og småfuglene!

Nå har vi spist godt, pakket opp presanger, kost oss verre. Vi har også husket på småfuglene med fuglefrø og nek, kanskje?

Det er ikke alle som kan mate småkrekene, men de som kan, gjør en innsats. Jeg husker da jeg begynte. Flyttet hjem fra byen, tenkeår på hytta - mata småfugler - kjøpte fuglebok!

Før det visste jeg bare om store fugler som skjur, måse, kråke, ja, og så var det småfuglene, eller tittingene, som de sa hjemme. Men de var jo forskjellige! Og de hadde navn! Og de hadde ulike lyder! Du verden! Den illsinte dompapkjerringa som jagde alle unna, uten kanskje mannen sin, men han gikk nå på nåde, han og. Og jeg lærte meg de sørgmodige fløytetonene til dompapen, vi kunne prate lenge med hverandre uten at jeg så den.

Det var bjørkefinken, grønnmeisen, gråspurven, jernspurven, ja, og så kjøttmeisen, da! Han var allesteds nærværende, og hans signaler trengte til slutt i min hjerne: "Kort-kort-laang-laang-laang" Det var fare på ferde-signalet! Og:"En-to-tre-fiire" med fii i dypere toneleie enn resten, det betød: Faren over!

Sjeldnere så jeg ekornet, men det var der! Og ekornet hos min tante var spesielt. Ett år hadde det unger i fuglekassa over verandaen. Og en vakker dag skulle den antagelig flytte til annen bopel, som ekorn gjør. Men først kom den med en unge ned fra fuglekassa, la den ned for føttene til en overrasket tante, før den forsvant med ungen opp i skogen. Det samme gjentok seg med alle ungene! Det var som om den sa: Se, dette er mine barn, du får mate dem også, som du har matet meg! Jeg stoler på deg.

Derfor laget jeg dette stiliserte ekornet en gang jeg var sterkere i fingrene! Det er et flott og intelligent dyr! Og det er oppfinnsomt for å få tak i mat som er tiltenkt for eksempel fugler!

Lysslottet, med lys inni

Det tok sin tid før jeg fikk tatt bilde av slottet med lys i. Med blitz gikk det ikke, og hvordan får man koblet bort den... et 60 år gammelt hode, som også blir glemsk ved stress, arbeidet nesten helseskadelig mye. Men her er de, bildene av lys i juletida hos Stubbetufsa!

Kuleslottet

Her kommer slott nummer to: Kuleslottet.

Det har fire småtårn og et stort i midten, og på toppen av det store tårnet er det en stor, tredobbel kule.

Det å lage slott var en drøm jeg hadde, jeg lagde tretten! Både tredimensjonale som dette, men også som relieff på bilde eller på krukke.

"Øye" av keramikk

Dette "øyet" laget jeg for mange år siden. Det kan åpnes, ligger lag på lag, og man kan kikke inn, eller ut.

Overflaten er glittet etter at mønsteret er risset inn. At overflaten er glittet vil si at den er glattet med baksiden av en skje under tørkeprosessen. Da blir den skinnende blank.

Her er det ytterste laget løftet av. Inni ligger ei halvkule med bokstaver skåret ut rundt. Bokstavene danner ordet ALENE. (Jeg følte meg nok alene da...)

Det innerste lokket er også løftet av.

Der er noe igjen på flaten, som en liten klump.

Der sitter jeg...

Når alle lagene er på plass, kan jeg sitte trygt der inne og kikke ut, og kanskje degge for "alene"-heten min!

Leire er et utmerket stoff å bruke når man vil bearbeide følelser, men man kan sjølsagt gjøre det på andre måter også.

Dette var meg, for mange år siden...

Tid for telys

Lysslottet, som jeg laget for mange år siden, er blitt en juletradisjon. Da løftes ett og ett tårn opp, det setter et tent telys innunder, og vips: En bygning med lys og liv! I midten er en slags gårdsplass, og det er dører inn til hvert tårn derfra. Lyset fra telysene skinner gjennom dørene ut over gårdsplassen, og man venter bare at noen skal komme løpende ut, eller forbi.

Kuplene er jeg bra stolt av at jeg klarte å dreie!

Bestemor i keramikk og tre

• Figuren med mørk bakgrunn er av keramikk. Det er en framstilling av min kjære bestemor, som ikke er blant oss lenger. Da jeg skulle lage henne i tre, ble hun mye større, og mye eldre, liksom. Hun har tomrom i hodet, innenfor armene og i skjørtet, det er fordi hun er død, bare minnet om henne lever. Bestemor var en liten kvinne, med stor omsorg for menneskene rundt henne. Hun behandlet alle med respekt, og hun likte ikke baktalelser.

Hun siterte ofte ordspråk som:

• Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
• Når sola går ned i vest, arbeider den late best.
• Lite, men godt, sa kjerringa, ho patta katta.
• Man kjenner ikke dagen før sola er gått ned.