Blomstene gjør som de vil.
De hører det sies at det går mot høst,
men de bryr seg ikke.
De blomstrer skjevt hvis de vil...
Gamlemor Stubbetufsa
gjør som hun vil.
Jeg husker godt da det
Jeg husker godt da det
gikk opp for meg at
jeg kunne klippe håret
som jeg ville, for
det var mitt!
Og jeg kunne klippe det sjøl!
Basta!
Og øyebrynene, hvorfor
skal de være smale og
buet på de rette stedene?
Er de ikke mine?
Viser de ikke arv og
tilhørighet?
Hvorfor skal de vise
en menneskeskapt
skjønnhet?
Hvem har bestemt at det å se sexy ut er det viktigste?
*
Jeg begynner å bli syk av moter,
med forståsegpåere som snakker om
moteguruer med den og den stilen,
med mot til å lage sine kreasjoner!
*
Mot til å være mot moter!? Ja?
Hvem har mot til å være menneske?
På godt og vondt, og la det vises i ansiktet?
Før het det at et rynkete ansikt var
vakkert, og at det vistes et helt liv i det.
Som Odd Børresens sang til sin kjære...
*
Klarer vi å være menneske, for det er ikke lett?
Eller må vi ha på oss en skjønnhetsmaske,
fordi vi ikke tør annet?
Tør jeg?
