Trollkåno har utfordret meg til å vise en favoritting hjemme, og fortelle litt om den.Det må jo bli veven!
- - - - -
Under krigen ble folk evakuert bort herfra, husene og alt folk hadde, ble brent, dyrene ble slaktet og kasta på sjøen.
Alt dette gjorde tyskertan (som vi sa) for at ikke russerne skulle kunne komme etter dem når de dro sørover. Russerne ville ikke finne steder å bo og mat å spise.
- - - - -
Mamma hadde ikke vev da evakueringa var over og folk flytta hjem. Men pappa laga vev til henne. Jeg vaks opp i etterkrigsårene, og jeg så mamma veve matter på veven i fjøsen om sommeren. Da var kyrne i sommerfjøsen.
- - - - -
Denne veven, som står oppe på loftet hos meg, og som jeg vevde masse på i fjor, er håndlaget av pappa.
- - - - -
Jeg vil gjerne utfordre Bestefars verksted til å skrive om en favoritting, hvis de syns det er i orden!
.jpeg)
9 kommentarer:
Så heldig du er som har en vev som din pappa har laga. Den blir jo ekstra kjær for deg.
Ønsker deg en god helg.
Du verden så heldig du er, tenk å eie noe så flott. Dobbelt heldig fordi pappa`n din har lagd den og den har masse tradisjon i seg. Kan tenke meg du er både erbødig og stolt når du jobber i veven.
Jeg har også "væv", men den ligger på garasjeloftet hos svigerfar. Synd, men sånn må det bare være når jeg har fått så mange barn at alle rom i "herberget" er i bruk. Kommer tid, kommer råd tenker jeg om den saken!
So flott vev du har.......eg her òg ein gammal, heimelaga.
Men desverre har eg ikkje brukt den på mange år.
Ha ei god helg!
Æ har ei tante som hete Ann Mari, ja....så du e nok ikke helt på jordet :-).
Den veven må være spesiell for dæ, kan æ tenke mæ. Æ har bare lært mæ å veve matte- og det e jo ho mamma som har lært mæ det. Veven hennes e av kjøpesorten- ikke så gammel og flott og full av minna som din- men den betyr mye for mæ allikavel. Ho mamma bruke den enda, men stort sett til matteproduksjon. Det slit for mye på øyan hennes å veve fine veggteppa, løpera og sengeteppa...som ho laga før. Du skulle ha sett alt det fine ho har laga på den ;-)
Å! Jeg drømmer om egen vev. Hjemmelaget variant blir det nok ikke på meg, selv om det visstnok finnes en i "svigerslekta" som kanskje kan arves. Den har nok gått litt for lut og kaldt vann i mange år, og alle erfarne vevere jeg snakker med mener den garantert vil ha blitt skjev og skakk og veldig vanskelig å veve på. Uansett er det ingen hast, for før jeg kan tenke på egen vev må vi få bygget garasje så jeg har plass til den.
Ha en finfin helg!
Du kjenne ho såpass godt, ja:-). Ho mamma e snill, ja....nesten for snill iblandt. Ho har bestandig vært det stødige holdepunktet vi ungan har trengt gjennom oppveksten, og det e nok fra ho æ har arva interessan mine:-). Det va artig å "treffe" folk hjemmefra sånn helt tilfeldig på en bloggrunde. Ha en fin helg, Stubbetufsa. Klem fra Hekledilla:-)
pst ... En liten utfordring fra meg til deg ligger på bloggen min og venter ;)
Du eier en skatt!!!
Tenk at det er din far som har laget den..han må jammen være en flink håndverker. Hvordan visste han hvordan den skulle bli..hadde han laget slike før? Jeg er stum av beundring!
Jeg har også veve...og min mor har vev..men de er kjøpt..og selv om det faktisk er vever laget av en mann vi vet hvem er...så er din vev myyye mer spesiell.
Oi! Så flott....tenk at han har laget den selv, helt fantstisk tror nok helt klart jeg ville hatt noe sånt som yndlingsting selv jeg, enda jeg egentlig ikke liker å eie noe...
Og så fikk vi litt historie med på kjøpet.
Legg inn en kommentar