...kom tåka i dotter, og senere ble den
tykkere og tykkere,
Jeg måtte likevel ta noen bilder...
Pusemann ble med som vanlig.
Han kikket bekymret ned på
det første jordbærlandet vi laget
i all hast våren etter at vi hadde
kjøpt huset.
"Jeg skal nok passe på jordbæra.
Stol på meg."
"De kan jo bare prøve å komme
her og tøffe seg!"
"Men ikke hunder, altså.
Jeg ble nesten spist av en da
jeg var liten.
Alt uten hunder!.
"Men fugler kan jeg ta,
og andre katter!
Ja, og mus og sånne små
altetere!"
Tåka senker seg, og der sitter Pusemann!
Mellom de rosa og de rødrosa lupinene,
på steinen!
Alltid til tjeneste, tøffingen!
.jpeg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar