Våre katter...

Rødpus var en flott mons. Han elsket å gå tur med oss, sprang foran, kom tilbake, og så ut til å trives stort. Når han sprang ned gjennom nedsnødd vei, hadde han et eget vrikk med det ene bakbeinet, vi lo av det, han så litt komisk ut. Rødpus var matfar sin katt. Han måtte sitte i matfars armkrok, og da suttet han på skjorteermet så det ble vått. Han holdt på med det også etter at han var blitt ganske stor.

Han var med oss på en lang tur en gang, og måtte hentes da vi skulle gå ned fra fjellet.

Noen dager ble han borte, vi regnet med at han skulle utforske det nye området. Han kom aldri tilbake. Vi regner med at ørna tok ham, da det var mange ørner der vi da bodde. Men vi husker ham og snakker om ham.

Svartpus kalte vi henne, men like ofte Silkepus. Hun var svart og hvit, og hadde silkebløt pels. Hun ville helst følge eget hode og gjøre ting på sin måte.

En av kattungene hennes vi beholdt, var Lillepus, en stolt, stor mons etter hvert. Han var helt svart, og glatthåret.

I vår gikk mor og sønn på tur bort fra eiendommen vår, alt virket

normalt. Men de kom aldri igjen. Vi ventet dem tilbake lenge, helt til høsten kom, men da slo vi fast at de antakelig var tatt av gaupe (som er sett her, vi hadde spor i sne utenfor

trappa), eller kanskje en bjørn (som også har vært i området), eller en mårhund (også nytt dyr i området).

Det er nå sånn at man skal verne om dyremangfoldet i landet, men det føles ikke rett at områder som ikke har hatt disse dyrene før, plutselig skal være vertsfolk og servere sine kjæledyr eller husdyr til nykommerne.

Nå trenger vi ny(e) katt(er). Derfor ny kattekurv.