Aha! Revespor! (Og vi kan faktisk også skimte et menneske!)
Her har han kommet gående, reven!
Han har lusket fram oppe på kanten av skråningen, har tatt seg god tid til å undersøke grana!
Og her har han lett under granene, kanskje kikket opp? Fikk han tak i ekornet, eller var det alt for høyt oppe? Vi håper at det ikke var på en bakketur!
Oi sann! Her er et digert spor!
Og her er den siste jegeren! Loffer rundt i skogen og kikker på spor, men det er ingen som lager så store spor! Mennesket! Og ikke bryr det om å skjule sporene sine heller! Kan ikke være mye redd, nei!
3 kommentarer:
Det er fascinerande å vandra rundt i vinterskogen! Til vanleg er det jo ikkje så mykje å sjå. Mange av dyra har ekstremt skarpe sansar, noko som gjer at dei forsvinn så snart mennesket nærmar seg. Difor er det ikkje alltid så lett å vita kva dyr som eigentleg har tilhald i nærområdet. Småfuglane kjem sjølvsagt på fuglebrettet, men artar som mår og rev kan godt leva eit skjult liv. Det er tross alt slik dei vil ha det. Dei ynskjer ikkje å bli sett.På snøføre fortonar det heile seg annleis. Spora røpar kva dyr som har vore på ferde , og det kan ofte vera overraskande sjeldne artar. Ein gong fann me spor etter gaupe i snøen.
Det er koselege bilete du har teke! Eg kom til å tenkja på eit dikt me har laga om slike vandringar.
Vinterskog
Eg stoppar og kikkar på haren sitt far
Eit ekorn klatrar til høgaste topp
Snøfnugg lausnar frå furubar,
og kulda riv i min skjøre kropp
Skorne søkk i dei lause massar
Frostrøyk dansar rundt slitsam gange
Der framme står det ein stubbe som passar
Eg set meg ned og blir skogen sin fange
Flotte bilder fra turen i skogen....skulle gjerne hatt truger- det får stå på ønskelista til neste jul.
Spennende å tolke sporene i snøen, så får vi håpe at ekornet kom seg opp i trærne igjen!
Legg inn en kommentar