Jeg vil bruke disse to bildene
når jeg skal skrive om "finere" språk.
Det var Viola fra Oslo som spurte hva
jeg egentlig mente med det.
Viola er ei historieinteressert dame,
og hun har massevis av skjønne
fotografier! Besøk henne!
Dette bildet er tatt før krigen, det er
av min yngste tante og avdøde onkel
nedenfor huset til min mors foreldre.
De er på en kjelke nede ved veien,
huset oppe på bakken ble brent under
evakueringa.
Vi ser sykkel og ski, vanlige
framkomstmidler på den tida!
Her er mitt søskenbarn og jeg etter
krigen, cirka 1951, på samme sted,
litt høyere oppe i bakken enn
det forrige.
Her er husene gjenreist, fjøset
først, så huset til folk.
*
Da jeg vokste opp, (er født i 1948),
var det full aktivitet overalt med
bygging og vekst.
Vi (befolkningen i Kvænangen) var
stort sett etterkommere etter samer,
finnlendere, svensker og nordmenn.
*
Det ble snakket tre språk i
Kvænangen, norsk, finsk og samisk.
De fleste behersket to eller tre språk.
De som var samer eller finnlendere
var lavest på rangstigen, samer
nederst. Derfor skjulte de sin
etnisitet, de sa de var norsk.
*
Så var det noen som snakket finere
enn andre. Det var leger, lærere og
slike som Giæver som jeg nevnte
i innlegget "Holmen ved Stranda".
Alle var folk med utdanning, de
hadde ledende stillinger med dertil
hørende autoritet og myndighet.
Mine foreldre og andre respekterte
disse folkene, og de lærte oss å
hilse pent og oppføre oss pent!
Men de snakket noe som for meg
var bokmål, eller noe i den dur,
det var folk som kom sørfra og
besatte stillinger i det
krigsrammede Nord-Norge.
*
Vi lærte fort at språket deres var fint.
Jeg husker at mine foreldre hadde
problemer med ordet De, som ikke
var vanlig i dagligtalen vår.
Når mamma skulle si De, ble
resten av setningen noenlunde
bokmål.
I store deler av Finnmark hvor det
ble snakket mer samisk, kom det
lærere og embetsmenn sørfra, og
barna lærte norsk av dem. Bokmål.
Derfor sier de jeg i Øst-Finnmark!
Og flere bokmålord enn i Troms...
*
Senere fikk jeg høre historier om
folk som reiste til Oslo for å
få jobb. De ble ikke forstått, og
måtte forandre språket.
Vi forstod fort at vårt språk
var mindreverdig, og det tok
lang tid før dialektene ble mer
brukt og forstått .
*
Språk er makt...
.jpeg)
30 kommentarer:
Så sant, men la oss nå håpe idag at dette ikke er noe problem. :))
Du er inne på noe svært interessant her. Og jeg tror du har helt rett! Håper at det ikke er slik idag, men allikevel tror jeg mye henger igjen på status når det gjelder dialekter. I tillegg til språket, er det faktisk forskjeller ute og går når det gjelder "kultur"; vennlighet/gjestfrihet/åpenhet. Kunne skrevet mye, men skal beherske meg:D
Ha en fin ferd mot helg og klem fra meg;)
Jag är rädd för att du har alldeles rätt...Kanske försvinner det mer och mer nu när vi lever i datavärlden, men på många ställen är det säkert djupt rotat. Något annat jag ofta funderat på är varför en människa med lång utbildning och "fint" jobb respekteras mer än en som kanske brukat jorden i hela sitt liv?? Nu vet jag att jag är ute på svag is, men ändå...Vem av dessa har största visdomen och vem av dessa böjer sig för den andre?? För mej är det den som vet att läsa av naturen, alla årstiderna, som har den största kunskapen.
Ha en skön kväll!!
Kram
Du har nok rett i det du skriver..
Trist å tenke på egentlig.
Ønsker deg ei fin helg!
Interessant innlegg. Som Trønder nyinnflyttet på Østlandet må jeg dessverre innse at det su skriver om dessverre er aktuelt i dag også - om enn i mindre grad. Det må nok gå enoen generasjoner til er jeg redd.
Joda, jeg kjenner igjen alt du skriver! Dette er et meget interessant tema, og faktisk noe vi diskuterer titt og ofte.
Fremdeles kan man høre fra den eldre garde: "hun er av fint folk". Jeg for min del synes nå folk er folk, uansett - og lar meg ikke imponere av stilling og status - nemlig!
Nå er det snart fredag, god helg til deg :)
Ja, det var tider, og bra det ikke er slik i dag (håper jeg).
Mine forfedre var kvener, og da jeg vokste opp var det noe som ikke skulle nevnes. Det var vanskelig å forstå når man er et barn.
Kjenner desverre lite eller ingenting til denne siden av slekten, men jeg er stolt av å være av kvensk slekt.
Hilsen Berit.
Å så artig å se disse bildene igjen:)
Koselig søskenbarnbilde:) Er det deg til høyre, men hvem av våre søskenbarn er den andre?
Det bildet hadde jeg aldri sett før, moro med gjenreisinga i bakgrunnen.
Tenk for en jobb å sette igang med oppbygginga av hjemmene igjen.
Får helt gåsehud av å tenke på det...
Takk for titten! ;)
Nå er det lenge siden jeg har vært innom hos deg, men det skal bli bedre og håper det samme kan skje motsatt vei.
Det er et interessant og tankevekkende innlegg du har skrevet. Det er mye å reflektere over.
Til og med jeg, som er oppvokst i en by, husker dette med at leger, lærere og prest, var noe man virkelig måtte se opp til.
Jeg kjenner til problemet med å få jobb og bolig for folk som kom nordfra, men det gjorde også utslag (i mindre grad) for oss som flyttet til en annen landsdel.
Min første jobb etter endt utdanning ble i Trondheim, og da fikk jeg faktisk beskjed om å forandre litt på språket mitt. Ikke fordi jeg bannet eller brukte ukvemsord, men ganske enkelt fordi jeg snakket dialekt.
Klem
Det er så sant! Språk er makt, men eg trur det er lettare å halde på dialektene no. Heldigvis!
Eg har fleire tanter som har flytta, både til Oslo og sørvestlandet. Dei eldste har lagt om dialekta totalt, den yngste har halde på sunnmørsdialekta. Håper det vil halde fram slik:)
Samma sak har förekommit även här, nu håller det småningom på att förändras. Attityderna byts så att det "äkta" bondspråket blir en språkskatt. "Bättre folk" kallades finlandssvenskarna förr, de som kom från Helsingfors eller andra större städer och talade "högsvenska." Det var inte fint att tala dialekt, man skulle "tala vackert". Nu är det en tillgång att kunna dialekt och värdefullt för att de inte ska försvinna, glömmas bort. Vår dialekt har många likheter med norska, vi säger vei och heim (hjem)och gang.. tex. :-)
Interesant innlegg. Så kort tid siden og så stor forskjell fra i dag.
Klem
Himmel og hav, sier jeg da! For en fortelling du kommer md, og tenk at den er sann!! Er det altså derfor noen sier "jeg" i Finnmark..
Ja dessverre, så er det mye ondt som har skjedd i historiens løp. Mye kunne vært ugjort! Helidgvis er det ikke slik idag.. Men det er ikke lenge siden det var "merkelig" å snakke dialekt i Oslo f.eks.. I dag tror jeg derimot man blir sett positivt på om man snakker sin egen dialekt..
Jeg har vel noen blandaord jeg også vet jeg.. ;)
Vel, jeg får slutte av med - at jeg synes dialekter i Finnmark er kjempefine! Kanskje en av de fineste dialektene i hele vårt langstrakte land befinner seg i Finnmark, etter min mening!
Og det var kjempefine bilder du la inn her, tusen takk for fortellingen, nå vet jeg mer!
Og jeg ble helt rørt og takknemlig langt inne i meg og rød i toppen for at du hadde linket til meg! :)
Men hjele meg, for en historie! La oss håpe at vi er mer fornuftige i dag..
Eentlig skulle jeg forlengst ha lagt meg, men jeg ble aldri ferdig med å legge inn blogginnlegget, måtte redigere det att og fram! Ler..
Og så ble jeg så veldig nysgjerrig da du la inn kommnetar til meg vet du.. så her kom jeg da.. :))
Ha en riktig god natt og klemmer fra meg! :)
Åhhh, for et godt innlegg. Jeg er så utrolig glad i historie og sluker alt som har med "gamle" dager å gjøre. Så utrolig artig å se gamle bilder.
Men jeg føler meg kjempedum, som den super-sørlendingen jeg sitter her. Tenk at vår dialekt var lizzom "Finere" enn andres. Ærre muli?? Blir rett og slett flau jeg på sør-folkets vegne. Ikke bare på grunn av behandlingen de ga andre mennesker, men forde de selv har satt seg høyyyyt til hest. En hest som er like høy som alle andre hester.. vel, jeg kan trøste deg med at her i Grenland(porsgrunn) har vi en grusom dialekt. Vi bruker Æ i alt. Bliær, båtær,guttær, ærmen..Takke meg til en skikkelig god dialekt fra nord-norge.
Ha en trivelig helg.
Klemz fra Sissel.
Veldig interessant lesning på morgenkvisten. Selv har jeg vokst opp på et lite sted, men jeg kan ikke minnes slike kontraster mellom folk som de du nevner. Dog hørte jeg til blant "fiffen" i folks øyne, hvis det var slik, men jeg følte det aldri slik og ble heller ikke oppdratt til å være bedre enn andre. Likevel kan jeg huske at jeg ikke fikk dongeribukser, for det var simpelt, så det skulle man ikke ha. Jeg var i den syvende himmel den dagen jeg arvet en slik bukse etter en venninne, men da var jeg 50 mil hjemmefra.
Når det gjelder språk, så er det interessant å forske på, og jeg merker at jeg selv har gjort et valg når det gjelder skriftlig norsk. Jeg heller nok mer til riksmål enn til samnorsken som vi ble opplært i på skolen. På tross av mange år rundt i landet har jeg beholdt dialekten når jeg snakker, men må nok innrøme at det har sneket seg inn ett og annet ord fra andre dialekter underveis. Jeg sier blant annet "bosset", og det er fra Bergen. God helg til deg!
Vi bor bare to timer fra Oslo( ja, jeg vet det er ikke noe i Finmarksammenheng), men kjenner godt til det med finere språk. På grunn av ammunisjonsfabrikken kom det mange utdannede herremenner med familie og bosatte seg i bygdebyen. De hadde et "fint" språk. Vårt brede (bonde-)bygdemål var ikke bra. Heldigvis forandrer ting seg. Så i dag er vi stolt av dialekta, iallefall noen få, stae av oss. Andre snakker et blandingsspråk og mange gamle dialektord ord blir borte. Men siden jeg er av den sta typen, er det derfor jeg skriver bloggen min på dialekt. Hvorfor jeg da skriver kommentarer på bokmål? Tja, noe godt svar har jeg ikke, bortsett fra at jeg kanskje øver meg på å ha et "godkjent" skriftssprååk de gangene jeg trenger det til offentlige myndigheter osv. Interesant og fengende tema du tar opp her.
Har du lagt merke til at på tv og film, når noen ekstra dumme personer skal framstilles, så snakker de dialekta mi?
Språk er nok fortsatt makt, selv om det har tatt litt andre former i nyere tid. Og om dialekt er mer akseptert så gjelder det absoluttt ikke alltid og i alle sammenhenger nei. Det finnes fortsatt alt for mange som prøver å skjule bakgrunnen sin fordi den ikke er "fin" nok. Ikke noe kjekt å skamme seg over den man er eller å måtte legge om språket for å bli akseptert. (å moderere språket for å bli FORSTÅTT er jo noe annet da)Da mister man en del av identiteten samtidig.
Syns du tar opp mange interessante og tankevekkende problemstillinger i fin mix med natur, hage, foto, håndarbeid, lokal- og kulturhistorie... Spennende blogg dette her!
Ønsker deg en god helg!
Dette var interessant. Jeg tror jammen dette henger i ennå. Fremdeles "prater" de lærde (finere enn oss andre). Hvis man er i store selskaper er det faktisk litt gøy å prøve å gjette yrkene til folk utifra hvordan de prater.
Jeg kommer tilbake..ler..
Føler det er så masse jeg kunne ha skrevet her.. Ideer kommer fra alle sider og surrer rundt i hodet mitt.. Jeg skal liksom prøve å forstå ting fra ALLE kanter, og det kan av og til være vanskelig.. atså ideene fra alle mine hjernekanter.. ;)
Det er egentlig helt sjokkerende det du la inn her! Måtte lese en gang til. Ja har til sammen lest det flerfoldige ganger nå! Det er bra du kommer frem med slike historier! Så får vi andre lært litt, som ikke vet..
Så til mine sammensurrede tanker:
Noe jeg tenker på er at TIDEN FØR og TIDEN IDAG ikke er den samme. Det er ikke engang de samme menneskene, da som nå. Jeg vet ut ifra mine foreldres tid, da de vokste opp, at det skulle sies De til bl.a "de lærde". Det var en helt annen tid. Enn nå..
Det er ikke mange mange årene siden at en fra østkanten av Oslo ikke måtte komme på vestkanten av Oslo og si "Osjlo", men OZlo!
En annen ting er at vi fødes tilfeldig her og der, bestemmer ikke vårt eget bosted. Og vi prater den dialekta eller det språket som vi fødes inn i, vi er like uskyldige alle kvinner som menn egentlig. Fra børjan.. Men våre handlinger derimot, er viktigere.. Språket i seg selv kan man ikke dømme noen for, hverken en Finnmarking eller Oslolenser. Vi er mennesker med behov og følelser alle sammen.
Vi kan heller ikke gå rundt og hate tyske ungdommer i dag, for det deres forfedre gjorde. Men vi kan opplyse, for å håpe at det aldri vil skje igjen! Men vi må glemme, tilgi.. Og det er ikke alltid så lett.. Og nye generasjoner kommer til, de kan ikke dømmes for fortiden.
Jeg har følt, ikke bare ut fra det du sier her, men det andre har sagt når jeg har vært "nord for Sinsenkrysset", det er.. at andre kan tillate seg hva som helst med fyord mot folk (også vanlige folk) fra Oslo. Bare fordi de er irriterte på stat og regjering.. Men det er mange uskyldige i Oslo, helt vanlig folk, som der ute på bygda.
Og er det noen som har nevnt "finere" språk, så er det sagt av enkelte som IKKE er fra Oslo. Tror absolutt ikke at alle folk som bor her i hovedstaden går rundt og tenker at de snakker et finere språk. Det er det som er så merkelig. Oslo er blitt en skyllebøtte, en lettvint ting å slenge skitten over. Jeg kan aldri komme på landet f.eks og si at "her er det bare raringer som bor, her kunne jeg ikke tenkt meg bo, her er det ikke noe fint", uten at jeg kanskje hadde blitt satt i gapestokk.. Der har vi jo Janteloven og Bygdedyret..
Nei, vi er mennesker alle sammen, det skal vi huske på. Om man kommer fra Vardø eller Oslo..
Det er kanskje den samme trykkende følelsen enkelte utlendinger føler også, at de blir satt i bås.
Og jeg liker minst å bli satt i bås selv.. For jeg føler det blir så feil..
Om jeg sier "jeg er stolt over meg selv og det å være fra Oslo", så blir jeg kanskje tatt som en overlegen blære og selvopptatt..? Men om man fra landet sier "jeg er stolt over meg selv og det å være fra "Fjelløya" (oppdiktet navn), ja såååå......??
Huff nei som jeg skriver.! Jeg skulle skammet meg.. ler.. men håper du tilgir meg :)
Jeg mener også at om man flytter bosted, så kan man beholde sin dialekt og ikke skifte dialekt. Men om man vil legge om til ny dialekt, ja så er selvfølgelig også det helt greit. Slik tenker jeg.. En Oslolenser som flytter ut et sted på landet og legger om dialekten sin etter et år eller to, vil da bli rost for det, eller hur?
Jeg prøver å tenke begge veier, ja alle veier.. derfor sliter det så fælt i huet på meg..
Jeg mener også at om man flytter bosted, så kan man beholde sin dialekt og ikke skifte dialekt. Men om man vil legge om til ny dialekt, ja så er selvfølgelig også det helt greit. Slik tenker jeg.. En Oslolenser som flytter ut et sted på landet og legger om dialekten sin etter et år eller to, vil da bli rost for det, eller hur?
Jeg prøver å tenke begge veier, ja alle veier.. derfor sliter det så fælt i huet på meg..
Og jeg vet av erfaring, at enkelte folk fra landet som skal til Oslo, må pynte seg ekstra, slik har det hvertfall vært, og er det kanskje ennå? Mens jeg vet at her i byen er det folk som kan gå i joggeklær, ja helt dagligdagse klær, og joggesko, innom butikker, caféer.. Men man finner dem kanskje ikke alltid i sentrum av byen.. Jeg har funnet ut at de på landet e mer opptatt av å pynte seg når de skal til byen, enn de som bor i denne hovedstaden og skal ut en tur på butikken..eller ta en kaffe der ute..
Og når det gjelder dialekter i Finnmark, så er det særlig aksentene jeg liker, ikke absolutt at de snakker "finere".. Jeg vil ikke skjønne ordet "finere" jeg skjønner du. For det blir sagt OM oss, ikke AV oss selv. Av de som lever her i dag. Men jeg skal heller ikke ta alle over en kam naturligvis..
Jeg er personlig veldig glad i Finnmark! Har vært der, og det er en storartet natur, og folk! Men folk er forskjellige der også, som her.. Ikke til å komme bort ifra.
La oss håpe at den historien du la fram aldri vil skje igjen!!!! Og takk for at du delte den, det er faktisk veldig viktig å få det frem! Og det klarte du meget godt her!
Og jeg.. jeg er ikke født i Oslo, men har bodd her i godt over 30 år.. skjønner du.. :)
Stor klem fra meg! :)
Takk for dine ord i bloggen min, det varmet skal du vite! :)
Nei klart, vi er venner, og venner skal vi være! :) Men det er ikke for at du skrev denne posten, jeg har lenge tenkt slik jeg.. stusset over ting.. over folk.. her og der.. ler..
Og da kom jeg rett oppi salaten da vet du.. men jeg skulle vel heller ha laget et blogginnlegg selv.. humre..
Jøss, sa han det, at han snakket ikke dialekt, men risksmål?! Jaja, han om det.. skulle vite aldren på han egentlig.. Det henger litt igjen fra den gamle tiden det der, tror jeg..
Og forstå meg riktig- jeg blir skikkelig sint når jeg leser om det som har foregått hos dere.. Det er respektløst. Ja Finnmark ble skikkelig torturert under krigen, det kan man si! Men etter krigen også?!! Jeg vet at også steder i Trøndelag ble herjet og nedslettet.
Men nå skal jeg gi meg! Som du sier, det er et gedigent vepsebol dette emnet!
Nå ønsker jeg deg bare en riktig god helg! Peace & love fra Viola! :)
Og glemte svare på.. ja det er forskjell på øst og vest i Oslo. Selv om det har utjevnet seg på overflata og med tanke på språket.. (dialektene..)(Nå må jeg snart gå og sjekke i en ordbok, finne ut ordets opprinnelse av "dialekt", for hva er det egentlig?)
Men det er store forskjeller i dag også, mye skjult fattigdom skal jeg si deg.. særlig i øst..
Det gjør meg så sint at samfunnet er blitt slik at man skal skjule at man er fattig! Hvorfor ha alt så flott og stort?!
Og da t-banelinja åpnet mellom vest og øst, husker jeg det sto noe sånt som "Pass deg, du vet ikke ordet før du er på østsiden!"
Sier litt det også.. ;) Tidligere måtte man gå av i sentrum for å ta t-banen videre.. mener jeg å huske.
Mitt ord er herved talt.. Ler..
God helg nå, og klem fra meg igjen! :)
Dette var et svært interessant tema og mye en kunne kommentert her. Ser ut til at det er mange som har engasjert seg. Som purung bodde jeg i Oslo i 2 år, og jammen fikk jeg erfare forsøket på å gjøre narr av dialekta min, ikke minst blant jevnaldrende. Prøvde å moderere en del ord, for det var faktisk noen som i alvor ikke forsto hva jeg sa. "Hva sier du?".
Bodde på vestkanten og merket godt den ofte nedlatende tonen mot østkanten og det den sto for i deres øyne. Generalisering. Men så spør jeg meg i blant om vi er blitt så mye bedre etter hvert. Kanskje mer selvbevisst, og at en ikke har så lett for å akseptere det en føler som urett for ikke å si mobbing.
Når det gjelder krigstida, så skal vi selvsagt ikke bære nag til uskyldige mennesker, men vi skal aldri glemme og gjemme bort de lange 5 krigsåra, ikke minst "den brente jords taktikk" fordi det er en del av vår nære historie. Jeg har ofte tenkt på at menesker i dag ikke hadde taklet det like godt som folk gjorde da. Det var ikke snakk om krisehjelp, enhver måtte klare seg som best de kunne med hjelp fra naboer.
Koselig å se de gamle bildene du har.
Fortsatt god helg!
Dette er nok både eit vanskelig tema, og spennande på sin måte..ingen ting var ukjent, eg har vert opptatt av historie i alle år.
Når eg hadde lest alle svara, tenkte eg: her har andre fleire ganger skrevet det som eg ville...
Konklusjonen enten det gjeld krig eller språk: Vi må tilgi, men aldri gløyme...
Ha ein flott søndag, og takk for innlegget..
Ja, det var nok slik før at dialekt vart oppfatta som simplare enn riksmål. Godt at dette er historie! Eg tenkte eg skulle fortelje deg at eg slett ikkje hadde mykje strev med å få laga meg bloggbok, eg bestilte henne fiks ferdig frå USA, måtte berre merke av kva periode av bloggen eg ville ha med i boka. Nedst til venstre på bloggen min finn du lenkje til produsenten, om du er interessert:)
Sukk! Ja det var jo slik det var, men heldigvis er det nå nesten motsatt! Fine gamle bilder!! Klem fra meg!
Hei du !
Koselige bilder fra "gamle dager"
Og desverre ei trist, men sann historie
Håper folk etterhvert får mer respekt for hverandre....
PS sjekk mailen din ;)
Ja, språk er makt, ingen tvil om det. Men: jo flere vi er som snakker vår dialekt, og holder oss for gode til å gjøre narr av andre sin, jo større plass vinner dialektene. Ingen kan vel definere en dialekt som "penere" eller "styggere" enn en annen? Selv snakker jeg brei vesteråling og klarer meg greit med det. Og de gangene jeg har fått slengt kommentarer av negativ karakter, oppnås kun ett resultat: Jeg blir breiere i målet, litt mer høyrøstet og adskillig mer veltalende med "nordnorske ord" når jeg setter folk på plass!
Legg inn en kommentar